Kildeliste

Liestøl og Rasmussen, Digitale medier 2 utg 2007, universitetsforlaget

Anders Fagerjord, web medier,universitetsforlaget 2006

http://malenel.wordpress.com/

http://www.fosseng.info/2007/07/24/35-perspektiver-pa-sosiale-nettverkstjenester/

http://no.wikipedia.org/wiki/Facebook

http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=540242

http://www.root.no/blog/2007/05/facebook-kan-selge-informasjonen-din-videre-so/

http://www.datatilsynet.no/templates/Page____1836.aspx

http://www.side2.no/matogdrikke/article2615871.ece

http://www.nettavisen.no/innenriks/article2557607.ece

http://www.side2.no/helse/article2549685.ece

http://www.nettavisen.no/innenriks/ioslo/article2517723.ece

http://www.stanfordalumni.org/news/magazine/2008/julaug/features/networking.html

http://www.teknofil.no/wip4/mange_aapne_profiler_paa_facebook/d.epl?id=19408

http://www.teknofil.no/wip4/folk-deler-stadig-mer/d.epl?id=33537

www.facebook.com

https://bora.uib.no/bitstream/1956/2642/1/Masterthesis_Eide.pdf

Konklusjon

På sosiale nettverksteder kan man knytte både svake og sterke relasjoner, og
det er da gjerne de svake relasjonene som vil tilføre en nye impulser og ny informasjon.
Vi tror at vi nettbrukere står ovenfor nye utfordringer med hensyn til å se konsekvensene av at det blir mer og mer vanlig å vise frem sin identitet på sosiale nettverkssider. Facebook og blogger må bli sett på som sosiale områder på samme måte som i den fysiske verdenen hvor mennesker samarbeider og knytter nye relasjoner, og ikke en liksom-verden.

Vi bruker i disse dager internett som en sosial plass hvor vi i større grad enn tidligere nå går gjennom skjermen og har kontakt med hverandre med autentisk identitet. De sosiale nettverkene man da skaper vil igjen skape nye muligheter i form av at man deler informasjon og argumenterer og dermed ligger det an for makt og demokrati til folket gjennom informasjonsdelingen. Men en slik makt til folket, kan også føre til negative konsekvenser dersom vi ikke vet hvordan vi skal bruke den. Våre handlinger og ytringer vil få større ringvirkninger både på godt og vondt ved at de spres til flere og langt hurtigere enn før internett ble så vanlig.

Twitter endrer samfunnet?

Sosiale medium har i seg potensialet til å endre og demokratisere kommunikasjonen i samfunnet. Twitter er ingen unntak; Twitter er et lite samfunn der kjendiser politikere og mediefolk snakker sammen. Det er ikke det nye massemediet for politisk kommunikasjon, i alle fall ikke foreløpig. Men det framstår likevel som viktig, fordi de viktige folka er der inne og snakker;

• “Yes we can” twitret Barack Obama da han ble USAs 44 president. Under valgkampen var han en ivrig bruker av twitter der han delte tanker og meninger til sint tilhengere. Samtidig oppfordret han folk til å sende inn spørsmål. Ingen storpolitikere han noengang brukt nettet så effektivt som han, og mange mener at dette også hjalp han til å vinne presidentvalget.
• Ellen Degeneres er en amerikansk stand-up komiker og skuespiller som også har sitt eget talkshow i USA. Som mange andre kjendiser er hun blitt en ivrig bruker av twitter, og over en million twitterbrukere verden over følger hennes statusoppdateringer der. “Team Ellen” - en gruppe på tre studenter fra New Zealand laget en egen fanside til Ellen på Twitter. Der har de over en periode postet en videodagbok der de forteller om drømmen om å reise til USA og være gjester på showet til Ellen Degeneres. Da Ellen oppdaget siden deres, tweetet hun tilbake til dem, og inviterte gjengen til USA for å være gjester på showet hennes.

• Lenge før noen kunngjørelse var offentliggjort i Fritzl-saken utenfor de lukkede dørene, var en journalist fra France24 først ute med å kvitre ut en melding om kjennelsen. Først flere minutter senere kom meldingen via nyhetsbyråenes hastetjenester.

• Twitter kan få uventede utfall: En kvinne i California sendte en tweet til den kjente skuespilleren Demi Moore der hun fortalte at hun var klar for å kutte seg opp med en kniv. Demi Moore ble i tvil om hun skulle svare på meldingen, men følte at hun ikke kunne overse den, og rapporterte meldingen. Politiet fant kvinnen uskadet, men sendte henne til sykehuset for observasjon.

Hva er så Twitter?

Twitter er et gratis nettsamfunn og en mikrobloggingtjeneste som lar brukerne sende og lese andre brukeres oppdateringer (på engelsk kalt tweets), som er tekstbaserte postinger på inntil 140 tegns lengdeTwitter er et gratis nettsamfunn og en mikrobloggingtjeneste som lar brukerne sende og lese andre brukeres oppdateringer (på engelsk kalt tweets), som er tekstbaserte postinger på inntil 140 tegns lengde.

Twitter er på alles lepper om dagen. Men ikke alle har fått med seg hva twitter er, og dreier seg om; Twitter er et gratis nettsamfunn og en mikrobloggingtjeneste som lar brukerne sende og lese andre brukeres oppdateringer (på engelsk kalt tweets), som er tekstbaserte innlegg på inntil 140 tegns lengde. Twitter stiller det enkle spørsmålet: hva skjer ‘a?. På 140 tegn eller mindre kan du oppdatere Twitter-profilen din med det du driver med akkurat nå, og det er det hele. Ordet Twitter betyr kvitring: det er kort og kjapt. Seks år tok det før ideen ble til Twitter. I starten var det mange som ikke helt skjønte hva tjenesten skulle være godt for; Hva var poenget med en tjeneste hvis eneste formål er å se hva andre holder på med? Men det slo an! Særlig blant unge, som raskt fant ut at Twitter var en suveren måte å fortelle alle venner hvor man er, hva man driver med og hva man er opptatt med akkurat nå. Siden man kan oppdatere statusen vha. mobil (sende en tekstmelding til et bestemt nummer), så er det ingen grenser for når og hvor man oppdaterte statusen. Uavhengig av om man er ved en datamaskin eller ikke.

Slik så den første ideen til hvordan Twitter skulle se ut.

Personvern i sosiale nettverkstjenester

Med den raske utviklingen, og den store økningen av mennesker som bruker sosiale nettverkstjeneter er det lurt å tenke litt på personvern, og på hva du ønsker å dele med andre. Når det kommer til Facebook så er det en grei side, da den gir deg muligheten til å regulerere nøye hvem du vil dele hva med. Det du deler med dine nærmeste venner, trenger du ikke nødvendigvis å dele med gamle bekjente. Men selv om du kan bestemme dette selv så har Facebook tilgang til all informasjon du publiserer av deg selv på siden. Selv om deres eller andre siders personvernpolicy virker grei, kan en ikke vite hvilke intensjoner de har eller får i fremtiden. Siden kan også skifte eiere, og forholder seg retten til å endre policyen og vilkårene når som helst. Dette kan i verste fall føre til at dine personlige opplysninger kommer i hendene til uvedkommende eller brukes til formål som du ikke ønsker at de skal brukes til. Det som er litt spesielt med nettopp facebook er at ansatte personlig kan gå inn på din profil å lese alt om deg, selv om det ikke er i jobbsammenheng. Det vakte oppsikt da det kom i søkelyset at Google “leser” mailene dine om du har gmail, og bruker disse til å tilpasse reklamer og annonser på siden, men google svarte da at det er ingen som fysisk leser det du skriver og de mailene du mottar, men at stikkord av teksten plukkes opp og behandles. Hos Facebook derimot har de ansatte tilgang til din profil og kan lese og observere alt du foretar deg i detalj.

Sosiale nettverkssamfunn-kategorier.

Her er de mest populære sidene i Norge innen noen av  forskjellige nettverkssamfunn-kategoriene:

1. Ungdom –  Nettby, Biip, Blink
2. Vennskap – Facebook, Friendster
3. Lek/moro – Habbo Hotel, 123spill
4. Business/CV – LinkedIn
5. Musikk– LastFM, MySpace
6. Video – YouTube
7. Foto – Flickr
8. Dyr – Catster, Dogster
9. Religion – MyChurch, GodTube, muxlim
10. Design – Threadless, NotABrand
11. Blogging – Blogg.no, Blogspot

35 perspektiver på sosiale nettverkstjenester.

Doktorgradsstipendiat Malene Charlotte Larsen ved Aalborg Universitet i Danmark har laget en liste med 35 perspektiver på sosiale nettverkstjenester.

1. The consumer perspective.
Sosiale nettverkssider er pengesluk som skaper et behov blant unge mennesker til å kjøpe blant annet VIP profiler og ”gaver” til venner.

2. The youth perspective.
Sosiale nettverkssider hjelper unge mennesker å være unge og lar dem ”praktisere” ungdommen. Derfor er sidene hovedsakelig en refleksjon av ungdomskultur.

3. The friendship perspective.
Sosiale nettverkssider er steder hvor ungdom kan opprettholde sine eksisterende (offline) vennskap og/eller skape nye (online) vennskap.

4. The identity perspective.
Sosiale nettverkssider er steder for identitetsbygging.

5. The body and sex perspective.
Sosiale nettverkssider er seksuelle lekeplasser for ungdom . Det handler i store deler om utseende og kropp noe som gjør unge overfladiske og selvopptatte.

6. The peadophile and predator perspective.
Sosiale nettverkssider er et eldorado for pedofile som vil skade unge mennesker. Folkene bak sidene har ikke kontroll over sikkerheten og bruker ikke tilstrekkelig med tid og midler for å holde de pedofile ute fra sidene.

7. The bullying perspective.
Sosiale nettverkssider er steder der ungdom mobber og truer hverandre.

8. The reassurance perspective.
Sosiale nettverkssider er steder der ungdom stadig søker etter godkjennelse og komplimenter fra andre.

9. The genre perspective.
Sosiale nettverkssider er steder hvor ungdom imiterer og kopierer forskjellige sjangre. F.eks motemagasiner, musikkvideoer, sangtekster osv. Som kan bli funnet på deres profil.

10. The branding perspective.
Sosiale nettverkssider er steder der ungdom lærer hvordan markedsføring fungerer og hvordan de kan ”selge” seg selv på en mest mulig positiv måte.

11. The network perspective.
Sosiale nettverkssider er steder der ungdom lærer viktigheten av å bli kjent med mennesker som kan være til hjelp i fremtiden.

12. The love perspective.
Sosiale nettverkssider lar ungdom uttrykke sin kjærlighet på en måte de kanskje ikke ville turt utenfor cyberspace.

13. The source critique perspective.
Sosiale nettverkssider tvinger ungdom til å være skeptiske til hva de ser og leser på nettet.

14. The sincerity perspective.
Sosiale nettverkssider får ungdom til å presentere seg selv på en ekte måte for å unngå å bli sett på som løgner. Dette skaper en ”uforfalsket ” diskurs blant brukerne der de som ikke er ”ekte” blir disiplinert.

15. The democratic perspective.
Sosiale nettverkssider er steder som lar ungdom si sin mening om samfunnet. Her kan de bli hørt å uttrykke sine synspunkter.

16. The materialistic perspective.
Sosiale nettverkssider handler om materialisme og om å ha de rette merkene/ tingene for å bli akseptert av de andre brukerne.

17. The language perspective.
Sosiale nettverkssider utvikler dårlige skrivevaner der man med vilje skriver feil for å forenkle/ forkorte tekst.

18. The public perspective.
Sosiale nettverkssider er ”åpne dagbøker” for ungdom, men de tenker ikke på at hele verden kan lese det de har skrevet og se bildene de har lagt ut.

19. The surveillance perspective.
Sosiale nettverkssider er overvåkende. Alt ungdommen skriver online er lagret og kan bli brukt (mot dem) av f.eks fremtidige arbeidsgivere.

20. The group work perspective.
Sosiale nettverkssider er steder der ungdom ofte jobber sammen og er villige til å hjelpe hverandre.

21. The time consuming perspective.
Sosiale nettverkssider er sider hvor ungdom bruker altfor mye tid fremfor å være med på sunne utendørs aktiviteter og sport.

22.The anti-social perspective.
Sosiale nettverkssider gjør ungdom a-sosiale og ute av stand til å kommunisere med andre ansikt til ansikt.

23. The social perspective.
Sosiale nettverkssider gjør unge mer sosiale og hjelper dem til å kommunisere med andre. Sosiale nettverkssider er særlig til hjelp for sjenerte og ensomme ungdom.

24. The generation-gap perspective.
Sosiale nettverkssider skaper et større skille mellom voksne og unge da voksne ikke alltid skjønner hvorfor ungdom bruker så mye tid på nettet.

25. The learning perspective.
Sosiale nettverkssider er steder der unge får viktig lærdom innen IT, som f.esk HTML design, og layout.

26. The entertainment perspective.
Sosiale nettverkssider er steder ungdom bruker som underholdning på lik måte som andre medium. Her ser de videoes, spiller spill, hører på musikk osv. For mange unge har sosiale nettverkssider erstattet den funksjonen TV hadde for forrige generasjon.

27. The communication tool perspective.
Sosiale nettverkssider fungerer som et kommunikasjonsmiddel for unge på lik linje med mobiltelefon.

28. The creative perspective.
Sosiale nettverkssider lar unge være kreative.

29. The space and place perspective.
Sosiale nettverkssider er sider som lar ungdom skape sitt eget ”sted”. Og disse stedene er like virkelige og viktige som de ”offline” stedene de møtes.

30. The Nexus of Practice perspective.
Sosiale nettverkssider kan bli sett på som ”a Nexus of Practice”. Dette konseptet kommer fra Ron Scollon og det ” simultaneously signifies a genre of activity and the group of people who engage in that activity.” (Scollon, 2001).

31. The Community of Practice perspective.
Sosiale nettverkssider er ikke samfunn som i den orginale betegnelsen av ordet, men de hjelper unge til å kunne bli medlem av spesielle interessegrupper som ifølge Etienne Wenger kan kalles ”Communities of Practice”.

32. The collection perspective.
Sosiale nettverkssider er steder for unges samle mani. Her samler de venner, gjestebok meldinger, bilde kommentarer osv.

33. The fun perspective.
Sosiale nettverkssider kan for noen være ”bare for gøy”.

34. The technological perspective.
Sosiale nettverkssider er en del av Web 2.0 og ”the social software technology” generasjonen.

35. The hardcore business perspective.
Sosiale nettverkssider er ren business for de store selskapene som står bak.

Verd å vite om sosiale nettverkssider.

Sosiale nettverk på nettet blir stadig vanligere blant alle aldersgrupper.
For ikke så lenge siden ble internettsider som MySpace, Facebook og YouTube sett på som et område for ungdom, men i dag er sosiale nettverk i ferd med å bli en vesentlig del av det digitale sosiale livet til også de over 25 år. En ny observasjon gjennomført av Ipsos Insight, kom fram til at én av fem voksne har gjestet et sosialt nettverksted på internett.

Sosiale nettverkssider kan ha mange forskjellige hensikter:
- De kan være en god måte å beholde kontakt med venner, familie og likesinnede.
- Du kan dele bilder og videoer, sende meldinger, linke til andre sider og treffe andre som har samme interesser som deg selv.
- Sosiale nettverkssider har også blitt et viktig redskap i politiske valgkamper og for markedsføring av blant annet musikk og film.
- Noen bedrifter anvender sosiale nettverkssider for å danne et bedre forhold til sine kunder. F.eks. lar myNBC brukerne sine opprette egne profiler og prate med andre som elsker eller hater det samme programmet som de selv.

Når du blir medlem av et sosialt nettverkssted, etablerer du en kanal mellom nettet og ditt eget privatliv. Disse punktene kan være lure å huske:

- Alt det du legger ut på en nettside vil være tilgjengelig for alle, alltid. Det kan bli problematisk å ta vekk personlige data fra en nettside selv om du sletter kontoen din.
- Sosiale nettverkssider kan sende ut opplysninger om deg til alle i gruppen din, eller mer bestemt åpenbare dine planer for helgen, eller at du nettopp kjøpte en ny film. Sørg for at du stiller inn dine personvernsalternativer når du registrerer deg.
- Google deg selv fra tid til annen for å sjekke din netthistorikk.

Sosiale nettverk spiller ikke bare en viktig rolle når det kommer til ditt privatliv, men også når det gjelder personsikkerhet.

- Nettkriminelle kan utnytte den eventuelle tilliten de har fått på en sosial nettverksside og innblande andre brukere i svindel og annen kriminalitet.
- Identitetstyver kan stjele din personlige informasjon.
- De mer tradisjonelle tyvene kan enkelt finne ut av når du skal på ferie.

Sosiale nettverkssider kan være en veldig fin og enkel måte for folk å møtes online og dele felles interesser. Men vær for all del forsiktig med hvordan informasjon du legger ut om deg selv på sosiale nettverkssider. Alle kan få tilgang til den og den vil være på nettet for alltid.

Her er en kort video-snutt som enkelt forklarer hva sosiale nettverkstjenester egentlig er.

En morsom video som viser hvordan man kan bruke sosiale medier på forskjellige måter.

Å nå mange på kort tid blir lettere og lettere

Nettstedet Facebook kom på et passende tidspunkt, da utviklingen av sosiale nettverkstjenester og web 2.0 har skutt fart de siste årene. Økningen av antall brukere av slike tjenester har også økt kraftig, og en ser en tendens til at mennesker i mye større grad enn før bruker internett som et middel for å få, og opprettholde kontakt med andre mennesker. Men hvordan påvirker denne bruken av internett vår hverdag? Et viktig aspekt ved dette er at det har blitt adskillig lettere for mannen i gata å si hva han mener, og å bruke ytringsfriheten sin. Ved å bruke Facebook, Twitter eller andre liknende tjenester kan en nå ut til mange mennesker, veldig fort og lett med sitt budskap. Dette gjør kanskje at terskelen er blitt litt lavere for å komme med meningsytringer og for å spre et budskap. Disse tjenestene har også i høy grad påvirket måten brukere og kjøpere av varer og tjenester kontakter distributører og selskaper. Og gjort det lettere og mer tilgjengelig å få gjennomslag for et ønske eller en kampsak. Når det gjelder Facebook finnes det en rekke eksempler på nettopp dette. Et eksempel er den norske gruppen opprettet av to 16 og 17 år gamle gutter,Jeroen Maurits Bijl og Tor Håkon Posti Rønning, som krevde at Nidar lanserte en 250 gram sjokoladeplate av godteriet Smash. Gruppen ble veldig populær og fikk over 30 000 medlemmer, og det endte med at Nidar, kort tid etter kom med den etterlengtede sjokoladen.

Et annet eksempel er en såkalt væraksjon som har blitt startet på Facebook av Arne Vilhelm Tellefsen. Mannen fra Kristiansand ville gjøre opprør mot det han mente ar diskriminering av folk fra sørlandet på tv2- været. Grunnen til gruppa var at under værmeldingen kommer det opp en ”sladd” nederst på siden for å gi mer utfyllende informasjon om været. Denne sladden dekker da over Sørlandet, slik at det blir vanskelig å se hvordan vær det blir der. Gruppa på Facebook fikk mange medlemmer, og hadde pr 08.03.09 1900 medlemmer. Dette tok Tv2 og være seriøst og sier at de ikke planlegger å fjerne sladden, men at Sørlandet heretter skal få noen sekunder med ekstra oppmerksomhet.

Det er ganske interessant og spennende at slike ting som dette er mulig.Disse sakene er relativ overflatiske og dagligdagse, men det finnes også grupper som omhandler dypere og politiske tema som islam i Norge, egne grupper for homofile og homofiles rettigheter, for eksempel gruppen Like rettigheter for alle, Ja til felles ekteskapslov som har hele 9 137 medlemmer.

Facebook VS andre sosiale nettverkstjenester

Det som skiller Facebook fra mange andre nettverkstjenester er blant annet bredden av innholdet på siden. Man kan opprette sin egen profil, hvor en bestemmer mengden av personlig informasjon en vil legge ut om seg selv, så blir man venn med personer man har, eller vil ha en relasjon til. En kan deretter skrive personlige eller offentlige meldinger, publisere bilder, tagge vennene sine på bilder, dele linker, melde seg inn i grupper, publisere arrangementer og mye mer. Om en har Facebook kan resten av sosiale nettverkstjenester komme i skyggen fordi Facebook tilbyr så å si alt som de andre tilbyr, bare på en og samme side. Det finnes en rekke andre sider som tilbyr noen av de tjenestene Facebook tilbyr. Flickr er en side for deling av bilder, Youtube for deling av videoer, Myspace for musikkinteresserte og Msn for chatting. Facebook har etter hvert utviklet alle disse tjenestene, og er en av de mest sammensatte og varierte sosiale nettverkstjeneste. Facebook er 100 % reklamefinansiert.